Nico&Hege på nye eventyr

I Ranthambore nasjonalpark var det mye vakkert aa se, til og med en tiger, men den var langt unna dessverre (eller heldigvis kanskje). Samme kveld som vi besokte nasjonalparken dro vi videre med nattoget til Agra. Vi hadde kjoept billett, og alt skulle ligge godt til rette for en rolig og grei tur. Men den gang ei. Det er nemlig slik at togene i India som regel stopper for en veldig kort tid av gangen paa hver stasjon, saerlig paa de smaa, slik den vi ventet paa var. Da toget vaart kom var det derfor om aa gjoere aa finne riktig vogn i en fart. Det er mange forskjellige klasser paa indiske tog. Vi pleier aa kjoepe billetter til en ganske bra klasse, saa ogsaa denne gangen. Men vaar vogn var ingen steder aa finne. Vi spurte rundt blant folk paa perrongen, men alle sa at vaar klasse ikke fantes paa dette toget. I siste liten maatte vi derfor hoppe paa naermeste vogn og haape paa det beste. Vi havnet saa i den daarligste klassen paa hele toget, uten mulighet for aa bevege oss over til de andre vognene for aa se etter vaare plasser, vognen var stengt i hver ende. Vognen var overfylt med mennesker, folk laa der hvor det var ledig plass: paa hattehyller, under vasken, i midtgangen og under seter. Indiere er glade i tyggetobakk, som saerlig paa denne klassen ble spyttet ut over alt paa vegger og gulv. Den eneste ledige plassen for Hege og Nico var tilfeldigvis paa gulvet i et hjorne hvor saerlig mange hadde staatt og spyttet. Det ble en lang natt. Ja ja, en opplevelse det og.

Om sider kom vi frem til Agra, og humoret bedret seg raskt da vi fikk se fantastiske Taj Mahal! Paa den store plassen foran bygget er det en stor langstrakt fontene hvor den gigantiske kuppelen og de fire taarnene rundt reflekteres i vannet. Den hvite marmoren gav nesten et blendende inntrykk, selv om hele bygget dessverre er i ferd med aa falme paa grunn av forurensning. Det er ogsaa mange spennende fortellinger rundt Taj Mahals historie. Blant annet en om at maharajaen som fikk Taj Mahal bygd ogsaa onsket aa bygge et noyaktig likt bygg i svart marmor paa den andre siden av den bakeforliggende elven, hvoretter maharajaens sonn sa at nok var nok og fikk ham kastet i fengsel.

Fra Agra gikk turen videre til Varanasi, kanskje hinduistenes mest hellige by i India. Gjennom byen renner Ganges, elven som hinduene bader i fordi en av de mange gudene deres graat en taare der som ble til elven (eller noe slikt, er ikke helt stodig paa religionshistorie). Det er ogsaa betraktet som veldig bra for hinduister aa do og bli kremert ved Ganges. Det var spesielt aa se hvordan folk flokket seg rundt store baal ved elevebredden og la likene av de dode i flammene, mens folk stod rundt og diskuterte hoylydt og hunder og kuer vandret frem og tilbake rett ved siden av. Man laerer fort i Varanasi at hva folk legger i begrepet "hellig" ikke er det samme overalt i verden. Det var ogsaa noksaa spesielt aa se hvordan folk svomte rundt og til og med pusset tenner i det ekstremt skittene vannet. Varanasi er en millionby. Langs det mest populaere stedet aa bade i elven er det 30 kloakkutloep. Naar man ogsaa tar i betraktning likbrennningen som finner sted rett ved siden av, hvor asken blir tomt rett i vannet, er det vel trygt aa si at en slik dag paa stranden neppe er saerlig helsebringende...

Naa har vi omsider kommet til New Delhi og snart slutten paa reisen. Her skal vi kose oss de siste dagen, og saa gleder vi oss bitte litt til aa komme hjem til Norge...Bilder fra de siste stedene vi har vaert kommer etterhvert!

Etter et par deilige dager paa strendene i Goa, hoppet vi paa toget og reiste en lang, lang tur nordover i India, til staten Rajasthan. Foerste stopp var hovedstaden, Jaipur. Vi sjekket inn paa et utrolig koselig gjestehus som saa ut som et knottlite palass, og startet utforskningen av byen. Selv til India aa vaere var det ekstremt mange masete selgere der, som ville selge oss alt fra kopper og kar, til edelstener av hoyst tvilsom kvalitet...Vi fikk i det hele tatt et ganske intenst og overveldende forsteinntrykk av byen, men vi ble vant til det etter hvert. Paa en maate foerte alt presset paa turistene med seg noe positivt for oss ogsaa. For hver eneste gang vi satte oss i en taxi, kom vi i prat med folk som bor der, vi fikk hoere mye om livet i byen, og endte opp paa mange rare og spennende steder vi ellers ikke ville ha sett. Vi opplever gang paa gang at India er et land hvor man ikke boer stoppe opp og stritte imot for ofte, men heller la seg rive med i den endeloese strommen av inntrykk. Saa gjelder det bare aa styre unna diverse tilbud med "special price for you" paa slutten av turen. En kar inviterte oss hjem paa middag en kveld. Vi takket foerst ja, men fikk kalde foetter da det ble klart at den gjestmilde mannen hadde en sonn som snart hadde bursdag, og han onsket seg veldig en ny sykkel...vi klarte heldigvis aa komme oss unna det hele, mens dollartegnene stod ut av oynene paa den lure indieren.

Midt i Jaipur ligger gamlebyen, hvor alle byggene har en rodbrun farge (skulle egentlig vaere rosa, byen kalles "the pink city"). Baade i sentrum av byen, og i omraadene rundt er det fantastiske fort og palass, sjelden har vi sett saa mange flotte bygg paa saa faa dager. Hva annet kan vi si om Jaipur? Det hopper flokker med apekatter mellom alle bygningene, geiter og griser haandterer alt soppelet i gatene og elefanter vandrer rundt paa de mest traffikerte bilveiene gjennom byen. Kaotisk og herlig. Vel verdt et besok!

Etter tre dager i Jaipur, var behovet stort for et litt roligere tempo. Derfor tok vi turen til en liten by fem timer syd for Jaipur, som heter Bundi. Her har vi vaert i fire dager naa, lengere enn vi opprinnelig planla, for det er saa mye goey aa gjoere her! Vi har vaert paa to lange sykkelturer utpaa landet. Det har ikke regnet paa flere aar her, saa landskapet er veldig toert, men utrolig vakkert og annerledes enn naturen i for eksempel Laos og Thailand. De faar visst aldri nok av templer og fort i denne staten, saa et par har det ogsaa blitt tid til her. Det er faa selgere i gatene, og temperaturen er som en god sommer i Norge, saa her har det vaert deilig aa vaere.

I kveld reiser vi videre til Ranthambore nasjonalpark, hvor det visstnok er ville tigere aa finne. Deretter gaar turen videre til Agra!

Naa er vi i India! Og det er akkurat like forvirrende og sproett som vi hadde trodd paa forhaand... Etter Bangkok landet vi i Mumbai midt paa natten, etter forsinkelser og turbulens som gjorde at Hege trodde flyet skulle styrte. Foerste dagen dro vi paa stasjonen for aa kjoepe togbilletter videre, og vips - der dukket aanden i lampen opp! Alle indere vi har moett har et ordne-opp-gen, saa de skal alltid fikse opp for oss dumme turister. Aanden i lampen hjalp oss med billetter, og tilboed seg aa kjoere oss rundt for aa vise frem byen (mot et klekkelig honorar, selvsagt...) Vi takket hoeflig ja, og vi angret ikke! Vi fikk en rundtur og saa utrolig mye av byen paa veldig kort tid, og fikk vaert steder vi aldri ville kommet til paa egenhaand. Han ga restauranttips, fortalte hvem vi skulle hoere paa og ga oss masse info.

Mumbai er en kaotisk by, med ekstremt mye fattigdom. Overalt man gaar er det mennesker som sover rett paa asfalten, og barn som knapt har laert aa gaa har laert seg tiggebevegelsen. Men samtidig er Mumbai en by med masse fjonge indere kledd i high fashion, saa det er langt fra bare elendighet! Egentlig er det ganske opploeftende aa se hvordan ogsaa de som bor i slummen er velstelte og tiltaksfulle.

Paa kvelden ble vi stoppet av en inder paa gaten som lurte paa om vi ville vaere med i en Bollywoodreklame. Vi ble lovet sminke og kostymer, og svarte selvsagt ja! Filmen viste seg aa vaere reklame for kitkat-sjokolade, men vi fikk lunsj og togtur, laerte indiske kortspill, og Nico fikk med seg en god kamp Cricket paa plassen utenfor, saa det var en bra dag likevel! Vi saa ogsaa Gateway of India, og hotell Taj Mahal. Spesielt aa se de utbrente delene av hotellet som fortsatt renoveres.

Tidlig neste morgen tok vi tog til Goa for aa moete Nicos kusine. Her har vi badet og slappet av(tiden paa Ko Chang ga mersmak), og i morgen skal vi paa et kjempestort marked der folk fra hele India kommer for aa selge det de har. Goa er India Light, og det har vaert bra med litt aklimatisering! Vi bor paa et utrolig hyggelig gjestehus, der sjefen er ordnemannen, saa vi slipper aa lure paa noe som helst. Naa venter en ganske sinnsyk reise til Jaipur, der vi haaper paa aa komme frem fredag morgen, men vi har jo verdens beste reisefoelge, saa det blir neppe noe problem! Dessuten er indiske tog proppfulle av menn med mat aa selge, saa vi slipper aa bekymre oss for matmangel paa tur. Vi gleder oss til aa utforske nord, og foeler oss klare til aa ta fatt paa mer av India!

Sjekk ut bilder!

Etter to netter i Phnom Phen, reiste vi videre til Siem Reap, en by nord i Kambodsja som ligger like ved Angkor Vat. Besoket til Angkor hadde vi sett frem til lenge, og vi ble ikke skuffet! Klokken fem om morgenen, mens det enda var moerkt, hoppet vi i en Tuk tuk taxi og kjoerte en halvtimes tur til det foerste og stoerste omraadet i hele Angkor. Der satte vi oss ved en liten dam og ventet paa at solen skulle staa opp. De hoeye taarnene i tempelet var utrolig vakkert aa se etter hvert som solen steg, og ble reflektert i vannet foran oss. Angkor omraadet er veldig stort, derfor var det best aa leie en tuk tuk taxi for hele dagen og kjoere rundt fra omraade til omraade. Ved noen av stoppene kunne man virkelig gaa langt for seg selv innover i skogen og oppdage gamle ruiner med uthoggete ansikter. Det var ekstra spennende, for der var vi nesten helt alene. Andre steder var ruinene veldig lite utgravd og fortsatt gjengrodd av traer og busker, som gav et eventyrlig inntrykk.

Dagen etter dro vi til grensen mellom Kambodsja og Thailand, og derfor videre syd, til en oy langs Thailands ostkyst som heter Ko Chang. Her skal vi vaere en hel uke. Det er straalende sol og blaa himmel hver eneste dag, og vi bor i en fin bungalow, med deilig terrasse (eneste minus her er at Hege maa knuse noen insekter med sandalen sin innimellom(hele tiden, men det forteller jeg ikke til Nico)). Paa sandstranden bader vi hver dag i det varme vannet, og her om dagen leide vi en kajakk og utforsket kysten. Baaten var bred som et badekar. I begynnelsen av turen sa vi til hverandre at "denne kajakken velter aldri!" Selv om det var en del bolger iblandt, satt vi trygt og godt. Men paa vei tilbake begynnte kajakken aa oppfore seg merkelig. Den ble plutselig veldig ustodig og sank dypt ned i bolgene. "Sitt stille!" broelte Nico til Hege, men det hjalp ikke stort. Sekunder senere floy sandaler og solbriller til alle kanter og kajakken veltet. Saa maatte vi svomme med baaten etter oss til naermeste strand og dra den langs kysten et stykke, for det nyttet ikke aa sitte i den, den veltet med en eneste gang vi proevde. Vi kunne ikke skjonne hva som var galt. Etter en stund traff vi imidlertid paa en trivelig tysker som var paa ferie med sin Thaikone. Han kunne fortelle at hans kajakk hadde vaert likedan, og at skroget var fullt av vann! Med god hjelp fikk vi toemt den og kommet oss videre. At den var full av vann var jo ikke saa rart, siden en propp manglet, og for hver eneste boelge kom det mer og mer vann inn. Vi vinket adjo til tyskeren og padlet videre mens thaikonen lop hysterisk rundt og mente det hele var for farlig. Omsider kom vi oss tilbake til stranden vaar, vaate, litt slitne, men veldig fornoyede!

Om et par netter dra vi tilbake til Bangkok, og saa skal vi videre til India!

Vi tilbragte to fine dager i Ho Chi Minh City. Tiden brukte vi paa diverse severdigheter, spise god mat, spille biljard(de eneste gangene Hege slaar Nico er naar han skyter den svarte ballen ned i hullet...), lese bok... Ho Chi Minh City er en veldig mye mer moderne by enn Hanoi i nord, men med en hel haerskare med barn som tigger og selger ubrukelige ting og kopierte boeker. Vi bodde paa et veldig bra gjestehus som lukket doerene klokken ti hver kveld. Naar vi kom hjem etter det laa hele familie aa sov i gangen. Maten baade spiste de og laget de paa bakrommet, og saann var det paa de fleste gjestehusene der.

Turen gikk deretter til Mekongdeltaet. Vi var med paa et turistopplegg der vi saa paa hvordan man laget kokoskarameller og risnudler, i tillegg til at vi fikk sett Mekongdeltaet fra baat fra alle tenkelige vinkler. Foerste dagen var det regn, men dagen etter var det bare sol! Vi var ogaa innom en krokodillefarm, og fikk jobbet opp angsten vaar for dem. De er virkelige vandrende tanks med de stoerste gapene man kan tenke seg! Den siste dagen paa Mekongdeltaet krysset vi grensen til Kambodsja med baat. Paa grunn av regntiden er hele Mekongdeltaet oversvoemmet, og rismarene er dekket av regn. Det var saa vakkert! Grenseovergangen var problemfri, og det var vi jo glade for etter den forrige opplevelsen paa grensen, som ikke var fullt saa koselig. Her var det templer og fotballbane paa grensestasjonen. Vi hadde straalende solskinn paa hele baatturen, og noet utsikt i alle retninger mens vi drak Kambodsja-oel til 3 kroner boksen, mens vi ble fraktet helt til Phom Pehn.

Phnom Pehn var ikke en by vi fikk et spesielt godt inntrykk av. Mest av alt skyldes vel det at vi var litt sultne naar vi om, men naar vi fikk kyllingretten vi bestilte var det bare bein. Det ble en daarlig start for byen, men naar vi vaaknet neste morgen vaar det heldigvis straalende sol! For aa kompensere for det fine vaeret valgte vi et dypdykk ned i elendigheten. Vi startet dagen med et besoek paa the killing fields, som er der Roede Khmer (for noen drittsekker!) henrettet fangene sine. Der var det kratere etter massegraver, og omraadet var saa fredfullt. Den store kontrasten til hva som skjedde under Khmertiden gjorde et sterkt inntrykk. Utenfor er det en barneskole, saa vi hoerte barn som sang og lo mens vi gikk rundt paa omraadet. Barn stakk hendene inn over gjerdet for aa tigge, for de skjoente vel at de fleste turister er lette bytter paa et slikt sted.

Deretter gikk turen til S-21, som foerst var en skole, men ble gjort om til et torturfengsel av Roede Khmer. Reglene for fengselet stod paa en plakat, og de var av typen "hvis du ser paa meg skal du straffes"og "hvis du ser bort skal du faa stoet". Forferdelige minnesmerker over menneskers grusomheter. Mette av inntrykk dro vi videre til Siem Reap, der vi er naa. Ogsaa her er ettervirkningene av krigen tydelige, med masse mennesker uten armer og ben etter manglende minerydding. Ellers virker dette som en hyggeligere by enn Phnom Pehn, med masse kafeer og smaa butikker. I morgen skal vi se Angkor Wat, som vi gleder oss veldig til! Det tror vi blir et av hoeydepunktene paa turen. Det er visstnok veldig fint aa se soloppgangen der, men da maa vi jo opp fire, saa vi faar se hva det blir til.

Nyt bildene!