Ko Tao
28.09.2009
Naa er vi i Thailand! Naermere bestemt Ko Tao, en liten oey i Thailandgulfen med glassklart vann, kokospalmer hengende utover stranden, fruktshakes, sol, varme... Vi bor i en bungalow nesten helt paa stranden som heter Wind Beach, vi burde kanskje ha tatt hintet? Det blaaser godt her, men det er egentlig bare deilig, og gjoer Hege litt mer medgjoerlig for Nico. Naar vi kom hit ville vi foerst til en annen strand som skulle vaere litt mer rolig, men der var det bare byggevirksomhet, og et bungalowsted, men ingen steder aa spise eller noe. Saa vi bor naa paa den mest busy delen av oeya, som innebaerer en gjeng steder med saccosekker paa stranden med smaa baal foran hvor man kan innta sin mango daquiri paa kvelden. Saa vi har det ganske saa greit her. Nico droemmer om aa snorkle med haier her, som visstnok er helt ufarlig, saa vi haaper aa faa til det.
Reisen hit var ganske slitsom. Vi hadde bussbilletter, og bussturen skulle ta elleve timer, fra syv til seks. Da vi gikk paa bussen var det bare to plasser igjen, og paa den ene rant det fra taket paa grunn av det kraftige regner. Heldigvis sluttet det aa regne etterhvert. Klokken tolv, naar vi hadde sovnet, var det tid for snackstop, en halvtime med alle lysene paa igjen. Klokken tre stoppet bussen igjen. Da var vi der baaten skulle gaa fra! Men baaten gikk ikke foer syv, saa vi karret oss ned, forvirret og trette, og tilbragte resten av natten paa en bussstasjon... Men vi kom oss frem til slutt!
Foer vi kom hit var vi i Bangkok, en by vi likte bedre enn vi hadde trodd. Vi saa en gjeng med turistting, spiste god mat paa gatehjoernene og slaraffet rundt. Men det er en stor og uoversiktlig by! Hong kong er veldig annerledes, og er kanskje det kuleste stedet vi har vaert hittil. Vi shoppet en hel del, var paa toppen av Victoria Peak og noet utsikten, kjoerte rulletrapper opp og ned fjellsiden, og tok ferge mellom Kowloon og Hong Kongoeya. I Hong Kong var ogsaa gruppeturen ferdig, og vi feiret med karaoke. Merkelig hvor mye fortere alt gar naar det bare er oss to enn naar vi er femten!
