Fra Laos til Vietnam

Naa har vi endelig kommet oss til Vietnam! Men foer vi kom saa langt hadde vi fine dager i Laos. Vi bedrev engelskundervisning med skoleelever fra Laos, da larte vi mange lure ting, blant annet om "democrazy"(det kan jo virke litt crazy naar man er fra Laos, innser vi...). De vi snakket med var veldig soete, men det var ganske utfordrende aa skulle laere bort engelsk naar man mangler et annet spraak aa kommunisere paa!

Deretter gikk turen lengre inn i bushen, til en by som heter Nong Khiaw. Vi kjoerte baat paa en elv i 8 timer for aa komme dit, men omgivelsene var utrolig vakre. Vi dro paa trekking derifra, og foelte oss lengre hjemmefra enn noengang foer. Vi var i smaa landsbyer med urbefolkning, som levde utrolig enkelt og helt utenfor verden. Der levde de av hva de dyrket og fant i skogen, og de laget tilogmed sitt eget krutt! Veldig morsomt aa se. Dessuten var det fantastisk natur paa alle kanter, og den tetteste skogen vi har sett noensinne.

Men veldig mye annet var det jo ikke aa gjoere i Nong Khiaw, saa vi ville videre til Vietnam. Foerste etappe var en tolv timers busstur gjennom bushen, paa humpete veier. Vi kjoerte lokalbuss, som innebar at den stoppet hver gang noen vinket paa den. Alle transportmidlene har klappseter ogsaa i midtgangen, saa man faar plass til flest mulig, og saa ogsaa paa denne. Det ble trangt! Etter ett par timers kjoering stoppet bussen. Brekk fantes ikke, saa de la steiner foran hjulene paa bussen og la seg under for aa repaerere. Alle laoene satte seg paa huk i skyggen, dette var tydeligvis noe de var vant til. Vi kom oss videre, og havnet til slutt i en liten by naerme grensen. Neste dag var vi klare for aa fortsette reisen, men vi hadde lite Laopenger igjen. Vi tenkte at vi kunne faa tak i tullepenger ett eller annet sted, men det var ikke haap, ingen minibanker i byen! Saa vi kom oss til bussstasjonen, og fikk etter mye om og men tak i billetter med vietnamesiske penger, med hjertet i halsen. Alle i byen vi var i tilboed seg bare aa kjoere oss til hovedstaden 10 timer unna for aa faa tak i penger. I en ombygd lastebil kom vi oss til grensen sammen med ca 40 Laoer. Trangt og hoeylydt, men i ettertid helt klart en opplevelse. Grensepasseringen ut av Laos gikk fint, men naar vi kom til grensestasjonen til Vietnam var det full stopp. Ingen vakter var aa se. En mann som virret rundt der sa at vi matte betale ham (personlig) penger for aa krysse grensen. Det viste seg bare aa vaere tull, etter hvert fikk vi nemlig kommet oss gjennom ved hjelp av noen vakter som ikke snakket et ord engelsk.

Vi kom oss til Hanoi etter en slitsom reise. Vi shoppet og koste oss med litt by! Naa er vi i Hoi An, en liten by midt i landet. Her er det skreddere paa alle kanter og hyggelige omgivelser, her koser vi oss! Snart venter flere eventyr i Vietnam!