Angkor Wat og Ko Chang

Etter to netter i Phnom Phen, reiste vi videre til Siem Reap, en by nord i Kambodsja som ligger like ved Angkor Vat. Besoket til Angkor hadde vi sett frem til lenge, og vi ble ikke skuffet! Klokken fem om morgenen, mens det enda var moerkt, hoppet vi i en Tuk tuk taxi og kjoerte en halvtimes tur til det foerste og stoerste omraadet i hele Angkor. Der satte vi oss ved en liten dam og ventet paa at solen skulle staa opp. De hoeye taarnene i tempelet var utrolig vakkert aa se etter hvert som solen steg, og ble reflektert i vannet foran oss. Angkor omraadet er veldig stort, derfor var det best aa leie en tuk tuk taxi for hele dagen og kjoere rundt fra omraade til omraade. Ved noen av stoppene kunne man virkelig gaa langt for seg selv innover i skogen og oppdage gamle ruiner med uthoggete ansikter. Det var ekstra spennende, for der var vi nesten helt alene. Andre steder var ruinene veldig lite utgravd og fortsatt gjengrodd av traer og busker, som gav et eventyrlig inntrykk.

Dagen etter dro vi til grensen mellom Kambodsja og Thailand, og derfor videre syd, til en oy langs Thailands ostkyst som heter Ko Chang. Her skal vi vaere en hel uke. Det er straalende sol og blaa himmel hver eneste dag, og vi bor i en fin bungalow, med deilig terrasse (eneste minus her er at Hege maa knuse noen insekter med sandalen sin innimellom(hele tiden, men det forteller jeg ikke til Nico)). Paa sandstranden bader vi hver dag i det varme vannet, og her om dagen leide vi en kajakk og utforsket kysten. Baaten var bred som et badekar. I begynnelsen av turen sa vi til hverandre at "denne kajakken velter aldri!" Selv om det var en del bolger iblandt, satt vi trygt og godt. Men paa vei tilbake begynnte kajakken aa oppfore seg merkelig. Den ble plutselig veldig ustodig og sank dypt ned i bolgene. "Sitt stille!" broelte Nico til Hege, men det hjalp ikke stort. Sekunder senere floy sandaler og solbriller til alle kanter og kajakken veltet. Saa maatte vi svomme med baaten etter oss til naermeste strand og dra den langs kysten et stykke, for det nyttet ikke aa sitte i den, den veltet med en eneste gang vi proevde. Vi kunne ikke skjonne hva som var galt. Etter en stund traff vi imidlertid paa en trivelig tysker som var paa ferie med sin Thaikone. Han kunne fortelle at hans kajakk hadde vaert likedan, og at skroget var fullt av vann! Med god hjelp fikk vi toemt den og kommet oss videre. At den var full av vann var jo ikke saa rart, siden en propp manglet, og for hver eneste boelge kom det mer og mer vann inn. Vi vinket adjo til tyskeren og padlet videre mens thaikonen lop hysterisk rundt og mente det hele var for farlig. Omsider kom vi oss tilbake til stranden vaar, vaate, litt slitne, men veldig fornoyede!

Om et par netter dra vi tilbake til Bangkok, og saa skal vi videre til India!