Nico&Hege på nye eventyr

Naa er vi i Ho Chi Minh City (Saigon), syd i Vietnam, etter aa ha vaert fire netter i Hoi An! Snart gaar turen til Mekongdeltaet paa en tredagers baattur som ender opp i Phnom Phen, hovedstaden i Kambodsja. En lengre oppdatering kommer naar vi er der, inntil videre sjekk ut 19 nye bilder fra de siste ukene i bildegalleriet!

Naa har vi endelig kommet oss til Vietnam! Men foer vi kom saa langt hadde vi fine dager i Laos. Vi bedrev engelskundervisning med skoleelever fra Laos, da larte vi mange lure ting, blant annet om "democrazy"(det kan jo virke litt crazy naar man er fra Laos, innser vi...). De vi snakket med var veldig soete, men det var ganske utfordrende aa skulle laere bort engelsk naar man mangler et annet spraak aa kommunisere paa!

Deretter gikk turen lengre inn i bushen, til en by som heter Nong Khiaw. Vi kjoerte baat paa en elv i 8 timer for aa komme dit, men omgivelsene var utrolig vakre. Vi dro paa trekking derifra, og foelte oss lengre hjemmefra enn noengang foer. Vi var i smaa landsbyer med urbefolkning, som levde utrolig enkelt og helt utenfor verden. Der levde de av hva de dyrket og fant i skogen, og de laget tilogmed sitt eget krutt! Veldig morsomt aa se. Dessuten var det fantastisk natur paa alle kanter, og den tetteste skogen vi har sett noensinne.

Men veldig mye annet var det jo ikke aa gjoere i Nong Khiaw, saa vi ville videre til Vietnam. Foerste etappe var en tolv timers busstur gjennom bushen, paa humpete veier. Vi kjoerte lokalbuss, som innebar at den stoppet hver gang noen vinket paa den. Alle transportmidlene har klappseter ogsaa i midtgangen, saa man faar plass til flest mulig, og saa ogsaa paa denne. Det ble trangt! Etter ett par timers kjoering stoppet bussen. Brekk fantes ikke, saa de la steiner foran hjulene paa bussen og la seg under for aa repaerere. Alle laoene satte seg paa huk i skyggen, dette var tydeligvis noe de var vant til. Vi kom oss videre, og havnet til slutt i en liten by naerme grensen. Neste dag var vi klare for aa fortsette reisen, men vi hadde lite Laopenger igjen. Vi tenkte at vi kunne faa tak i tullepenger ett eller annet sted, men det var ikke haap, ingen minibanker i byen! Saa vi kom oss til bussstasjonen, og fikk etter mye om og men tak i billetter med vietnamesiske penger, med hjertet i halsen. Alle i byen vi var i tilboed seg bare aa kjoere oss til hovedstaden 10 timer unna for aa faa tak i penger. I en ombygd lastebil kom vi oss til grensen sammen med ca 40 Laoer. Trangt og hoeylydt, men i ettertid helt klart en opplevelse. Grensepasseringen ut av Laos gikk fint, men naar vi kom til grensestasjonen til Vietnam var det full stopp. Ingen vakter var aa se. En mann som virret rundt der sa at vi matte betale ham (personlig) penger for aa krysse grensen. Det viste seg bare aa vaere tull, etter hvert fikk vi nemlig kommet oss gjennom ved hjelp av noen vakter som ikke snakket et ord engelsk.

Vi kom oss til Hanoi etter en slitsom reise. Vi shoppet og koste oss med litt by! Naa er vi i Hoi An, en liten by midt i landet. Her er det skreddere paa alle kanter og hyggelige omgivelser, her koser vi oss! Snart venter flere eventyr i Vietnam!

Naa er vi i Laos. La oss begynne med aa si at dette landet ikke er helt det samme som aa vaere i Thailand. Her er det aller meste en god del "enklere" enn de andre stedene vi har vaert. Det er faa veier som er asfaltert, den saakalte motorveien vi kjoerte paa i 9 timer tvers gjennom landet, minner vel aller mest om en 1800-talls kjerrevei i den norske fjellheimen, stromnettet er saann passe stabilt og varmt vann i dusjen finnes det lite av.

Men det er ikke sann aa forstaa at det ikke er et heidundrenes morsomt land aa vaere i! Folket i dette landet er sjeldent kule, alle smiler og ler av den minste lille ting, er utadvendte og veldig gode til aa slappe av. Helst hele dagen.

Foerst var vi to netter i Vientiane (hovedstaden i Laos). Der havnet vi tilfeldigvis midt oppe i en eller annen baatfestival, som fant sted ved mekong elven. Gatene var fulle av mennesker, tivoli, marked og konserter med den merkeligste musikken vi har hoert paa en stund. Og det var nok en gang god timing da vi etter en heller ubehagelig busstur kom oss til en liten by nord i landet som heter Luang Prabang, hvor innbyggerne var i full sving med en annen form for feiring (aarsak ukjent), som for det meste innebar at alle lop rundt i gatene og sendte opp fyrverkeri i absolutt alle retninger.

Laos er forovrig fullt av utrolig vakre templer, og har noe av den vakreste, uberorte naturen vi har sett. Vi hadde en utflukt hvor vi red paa elefant i bushen, og matet dem med bananer. Neste stopp paa reisen er Nong Kiaw, en enda mindre landsby, som visstnok er avslappende og koselig. Deretter gaar turen videre til Hanoi i Vietnam. Jippi!

Naa er vi i Thailand! Naermere bestemt Ko Tao, en liten oey i Thailandgulfen med glassklart vann, kokospalmer hengende utover stranden, fruktshakes, sol, varme... Vi bor i en bungalow nesten helt paa stranden som heter Wind Beach, vi burde kanskje ha tatt hintet? Det blaaser godt her, men det er egentlig bare deilig, og gjoer Hege litt mer medgjoerlig for Nico. Naar vi kom hit ville vi foerst til en annen strand som skulle vaere litt mer rolig, men der var det bare byggevirksomhet, og et bungalowsted, men ingen steder aa spise eller noe. Saa vi bor naa paa den mest busy delen av oeya, som innebaerer en gjeng steder med saccosekker paa stranden med smaa baal foran hvor man kan innta sin mango daquiri paa kvelden. Saa vi har det ganske saa greit her. Nico droemmer om aa snorkle med haier her, som visstnok er helt ufarlig, saa vi haaper aa faa til det.

Reisen hit var ganske slitsom. Vi hadde bussbilletter, og bussturen skulle ta elleve timer, fra syv til seks. Da vi gikk paa bussen var det bare to plasser igjen, og paa den ene rant det fra taket paa grunn av det kraftige regner. Heldigvis sluttet det aa regne etterhvert. Klokken tolv, naar vi hadde sovnet, var det tid for snackstop, en halvtime med alle lysene paa igjen. Klokken tre stoppet bussen igjen. Da var vi der baaten skulle gaa fra! Men baaten gikk ikke foer syv, saa vi karret oss ned, forvirret og trette, og tilbragte resten av natten paa en bussstasjon... Men vi kom oss frem til slutt!

Foer vi kom hit var vi i Bangkok, en by vi likte bedre enn vi hadde trodd. Vi saa en gjeng med turistting, spiste god mat paa gatehjoernene og slaraffet rundt. Men det er en stor og uoversiktlig by! Hong kong er veldig annerledes, og er kanskje det kuleste stedet vi har vaert hittil. Vi shoppet en hel del, var paa toppen av Victoria Peak og noet utsikten, kjoerte rulletrapper opp og ned fjellsiden, og tok ferge mellom Kowloon og Hong Kongoeya. I Hong Kong var ogsaa gruppeturen ferdig, og vi feiret med karaoke. Merkelig hvor mye fortere alt gar naar det bare er oss to enn naar vi er femten!

Naa er vi i Yangshou! Dette er en behagelig by, ganske mye mindre enn de andre stedene vi har vaert. Vi kom hit igaar, da var det kjempevarmt, og uansett hva vi hadde paa oss rant svetten. Ganske annerledes enn Oslo, innbiller jeg meg. I gaar var vi kjempeslitne etter aa ha reist ganske i ett i flere dager, saa aa komme til en by der det eneste man skal gjoere er aa nyte omgivelsene kjentes ganske bra!

Etter aa ha sett terracottahaeren i Xian dro vi med tog til Yichang. Det var en ganske kjip by, men maalet var baattur paa Yangzeelva for to netter, der vi saa de tre kloefter og den enorme demningen de har bygget der. Det var jo ganske interessant, for det var nesten bare kinesiske turister der, som tilbragte tiden sin paa baaten med aa roeyke, spille kort mens de trakk opp skjorta til midten av brystet og se paa TV for aapen lugardoer. Paa baatturen hadde de et eksperiment. De proevde seg paa aa la oss gaa uten mat i 24 timer, for aa se hvem som ble mest grinete av nordmenn, svensker og engelskmenn. Skandinavene tapte.

I gaar var vi paa baattur paa Li-elven med smaa bambusflaater. Goey! Og deilig i tropevarmen. Utrolig vakkert her, med bratte kalksteinsklipper paa alle kanter. I dag var vi paa sykkeltur i sprutregnet gjennom klippelandskapet, og klatret opp til topps paa en av klippene. Ellers har vi slappet av, og tuslet rundt i byen. Det er et ganske annerledes tempo her enn i resten av Kina! I morgen skal vi paa kokkekurs, saa kanskje kan vi diske opp med herlige retter naar vi kommer hjem. Saa tar vi natttog til Hong Kong, gleder oss veldig til det! Men det er bra aa vaere her, man ser nok mer av hverdagslivet til kineserene her enn det vi har gjort mange andre steder vi har vaert. Naar vi besteg en av klippene var det en gjeng med fattige koner som fulgte etter oss for aa selge oss oel. Saa gikk det frem at de ikke tjente penger paa det, det var det bare sjefen deres som gjorde. Da fikk vi liksom ikke saa daarlig samvittighet for aa ikke kjoepe...

Haaper alt er bra hjemme!